Pomeranian - Fakta om hunderase

Rasen pomeranian stammer opprinnelig fra sledehunder, og selv om dagens versjon er mye mindre i størrelse, er den smart, leken og full av energi. Den er kjent for et reveliknende ansikt, smilende trekk og en flott pels – for ikke å nevne den karakteristiske mankelignende «pelskragen» –

og den lodne halen setter prikken over i-en. Den er også en god vakthund som alltid følger med på fremmede som nærmer seg. Den kan med andre ord beskrives som en stor hund i en liten kropp.

Offisielt navn: Pomeranian

Andre navn: Zwergspitz, Toy Spitz, Pom

Opprinnelse: Tyskland

Pomeranian som sitter og ser mot kameraet i svart-hvitt
  • Tendens til å sikle

  • Behov for pelsstell

  • Røyting

  • Tendens til å bjeffe

  • Energinivå (høyt, lavt, middels)*

  • Kompatibilitet med andre kjæledyr

  • Varmt vær?

  • Kaldt vær?

  • Passer til å bo i leilighet

  • Kan være alene?*

  • Familiekjæledyr?*

* Vi fraråder å la kjæledyr være alene over lengre tid. Være sammen kan forebygge følelsesmessig ubehag og destruktiv atferd. Snakk med veterinæren din for å få anbefalinger. Kjæledyr er forskjellige, selv innenfor samme rase. Dette øyeblikksbildet av denne rasens spesifikasjoner gir deg kun en indikasjon. For at et kjæledyr skal oppnå god atferd og være lykkelig, anbefaler vi at du trener og sosialiserer det, samtidig som du dekker de grunnleggende behovene til dyret, både sosialt og atferdsmessig. Kjæledyr skal aldri etterlates sammen med et barn uten tilsyn. Kontakt oppdretteren eller veterinæren din for ytterligere råd. De fleste kjæledyr er sosiale og foretrekker selskap. Med trening kan de likevel lære seg å takle å være alene fra en tidlig alder. Søk råd hos en veterinær eller trener for å få hjelp med dette.
Illustrasjon av en rød pomeranian sett fra siden
HannTispe
HøydeHøyde
18 - 31 cm18 - 31 cm
VektVekt
0 - 3.5 kg0 - 3.5 kg
Livsfase
Valp, alderVoksen, alder
2 til 10 måneder10 måneder til 8 år
Eldre, alderSenior, alder
8 til 12 år12 til 22 år
Nyfødt, alder
Fra fødsel til 2 måneder
Pomeranian som løper mot kameraet i gresset
1/7

Bli kjent med pomeranianen

Alt du trenger å vite om rasen

Pomeranianen er mye sterkere enn størrelsen tilsier. Selv om den er mye mindre enn sine sledetrekkende forfedre, har den likevel beholdt den samme mentaliteten. Den er modig, frekk og uredd, og den kommer med en umettelig nysgjerrighet for alt rundt seg. Det gjør den velegnet som vakthund.

På den andre siden bjeffer pomeranianen gjerne mye. Hvis du liker fred og ro eller har lydfølsomme naboer, kan det hende du bør velge en annen hunderase.

Ellers er det mye å like med personligheten til pomeranianen. Den er intelligent og oppmerksom, og dette er en morsom hund som alltid er klar for å kommunisere med eieren sin. Med en maksimal høyde på kun 30 cm stiller ikke pomeranianen høye krav til mosjon, og den kan tilpasse seg de fleste husholdninger.

Som det minste medlemmet av hundefamilien tysk spitz som omfatter samojed, alaskan malamute og norsk elghund, er pomeranianen også kjent som «Toy Spitz» i noen land. Rasen slik vi kjenner den i dag ble utviklet i Tyskland, trolig på 1700-tallet, men ble gradvis avlet til å bli mindre.

Pomeranianen ble raskt en svært etterspurt rase med mange velkjente tilhengere. En det er verdt å merke seg var dronning Victoria. Hun var en stor tilhenger av rasen og bidro til å øke populariteten av rasen (se om i denne delen av pomeraniens historie i avsnittet Rasens historie).

Pomeranianen har en frekk sjarm over seg, har absolutt et nydelig temperament og er en sann glede å ha som kjæledyr. Og hvis du lurer på hvor lenge pomeranianen lever, har den en uvanlig lang forventet levetid som ofte strekker seg inn i tenårene.

Det er kanskje ikke så rart at pomeranianen er en av de mest populære blant miniatyrrasene. Den er ofte å finne på listene over de 20 mest populære hunderasene i verden.

Beige pomeranian som løper i gresset
2/7

To fakta om pomeranianen

1. Opprinnelse fra steinalderen

Pomeranianen stammer fra tysk spitz og har aner som kan spores helt tilbake til steinalderen. Utgravninger i Nord-Tyskland har avdekket godt bevarte eksemplarer som antas å være de eldste forfedrene til denne rasen.

2. Tilbake til Titanic 

I 1912 var to pomeranianer blant bare tre hunder som overlevde forliset av Titanic. De to heldige dyrene og eierne deres var blant de overlevende som klarte å få plass på en livbåt. I filmen om Titanic kan man se Rose med en pomeranian i slutten av filmen.

Nærbilde av en pomeranian i svart-hvitt
3/7

Rasens historie

Hvis vi går tilbake til rasens opprinnelse, ble de nordiske forfedrene til pomeranian brukt som sledehunder i Arktis. Disse hardføre dyrene var kjent som Wolfspitz eller Spitz, og rasen pomeranian stammer fra tysk spitz.

Rasen er oppkalt etter den historiske regionen Pommern (i Nord-Polen og Tyskland) der den først oppsto. Pomeranianen vi kjenner i dag antas å ha blitt avlet frem på 1700-tallet. Opprinnelig var dette en mye større hund som gjennom selektiv avl har blitt mindre og har fått flere varianter av pelsfarger.

Pomeranianen begynte raskt å øke i popularitet – og snart ble de til og med etterspurt blant de kongelige. Den første kongelige vi vet at eide en pomeranian var dronning Charlotte – dronningen til kong George III av Storbritannia. De to pomeraniane hennes ble avbildet i malerier av Sir Thomas Gainsborough.

Senere var dronning Victoria også en stor tilhenger av pomeranianen – i den grad at hun til og med opprettet sin egen avlskennel. Innflytelsen hennes førte til at den også i mange år var rasen med flest antall deltakere på Crufts, det britiske hundeshowet.

Den første raseklubben ble stiftet i 1891 – på den aller første Crufts-utstillingen – og rasestandarden ble utviklet kort tid etter dette. I 1898 ble rasen registrert i USA hos American Kennel Club, og ble formelt anerkjent der i 1900. Pomeranianen har selvfølgelig ofte vært å finne på hundeutstillinger – og i det moderne hjemmet – helt siden dette.

4/7

Fra hode til hale

Fysiske egenskaper hos pomeranianen

1
2
3
4
5

1.Ansikt

Ansiktet er lite og likner en rev med et nysgjerrig uttrykk og våkne, mørkebrune øyne.

2.Kropp

Kroppen er kort og kompakt med en jevn topplinje.

3.Hale

Tett pelssatt, buskete hale som vanligvis ligger i en krøll over ryggen.

4.Pels

Tett dobbel pels bestående av kort, tykk underull og et langt topplag.

5.Pels

Mange forskjellige fargevarianter, blant annet brunt, hvitt, oransje og grått.
Rød pomeranian som går mot kameraet i gresset
5/7

Ting du bør være oppmerksom på

Fra rasespesifikke egenskaper til en generell helseoversikt – her er noen interessante fakta om pomeranianen

Foretrekker sele i stedet for halsbånd

Som andre hunder av små raser kan pomeranianen være utsatt for en progressiv tilstand som kalles «trakeal kollaps». Denne lidelsen er en kombinasjon av at brusken i luftrøret og membranen i luftrøret svekkes, noe som kan lede til at luftveiene snevres inn. Selv om tilstanden er arvelig, kan den forverres ved bruk av halsbånd og kobbel – særlig hvis pomeranianen kaster seg fremover eller hvis eieren trekker for hardt i kobbelet. Symptomene omfatter blant annet tutelyd, hoste, hvesing og pusteproblemer, og i alvorlige tilfeller kan hunden også besvime. Derfor er det alltid lurt å velge sele når hunden skal gå i bånd. Hvis tilstanden er alvorlig, kan operasjon være et alternativ.

Det er også viktig å ta vare på de korte beina

Et annet vanlig problem hos pomeranian-rasen er noe som kalles patellar luksasjon. Hos mennesker er tilstanden kjent som «triksekne» og omfatter at kneskålen i bakbenet spretter ut av stilling. Selv om kneskålen vanligvis hopper tilbake på plass av seg selv, er dette skadelig for slimhinnen i leddet. Det forårsaker betennelse og kan i tillegg være smertefullt. Symptomer omfatter halting eller en merkelig gange med små «hopp». Derfor anbefales ortopediske undersøkelser to ganger i året, særlig fordi tilstanden kan føre til leddgikt senere i livet. Sørg for at pomeranianen din holder en ideell vekt, dette kan være et godt forebyggende tiltak. I mer alvorlige tilfeller kan hunden få smertestillende medisiner eller operasjon ved behov.

Eieren må også følge med på øyehelsen

En annen ting man bør være klar over med pomeranianen er at den også kan være utsatt for visse problemer med synet. Disse kan omfatte blant annet grå stær og problemer med tørre øyne og tårekanaler. Problemene kan påvirke synet hvis de ikke behandles, derfor er det viktig å søke profesjonell rådgiving. Hvis du oppdager symptomer som for eksempel rødhet, arrdannelse eller rifter, eller hvis hunden begynner å klø seg i øynene, skal du kontakte veterinæren umiddelbart. Regelmessig kontroll av øyene anbefales også på det sterkeste.

Skreddersydd ernæring for individuelle ernæringsbehov

Når du velger fôr til en pomeranian, er det mange faktorer å vurdere: Alder, livsstil, aktivitetsnivå, fysiologisk tilstand og helse, herunder potensielle sykdommer og følsomheter. Fôret gir energi til å dekke hundens vitale funksjoner, og en komplett ernæringsmessig sammensetning bør inneholde en tilpasset balanse mellom næringsstoffer for å unngå mangler eller overskudd i kostholdet, som begge kan ha negative effekter på hunden. Følgende anbefalinger er for friske dyr. Hvis hunden din har helseproblemer, bør du kontakte veterinæren din. Rent og friskt vann skal være tilgjengelig til enhver tid for å bidra til god og regelmessig vannlating. I varmt vær og særlig når dere er ute og mosjonerer, bør du ha med vann slik at du kan gi hunden hyppige drikkepauser.

Pomeranian-valpens behov for energi, proteiner, mineraler og vitaminer er mye høyere enn behovene hos en voksen hund. Den trenger energi og næringsstoffer for å holde kroppen i form, men også for å vokse og utvikle seg. Inntil pomeranian-valpen er 8 måneder gammel, utvikler immunsystemet seg gradvis. Et kompleks av antioksidanter – blant annet vitamin E – kan bidra til å støtte det naturlige forsvaret i denne tiden preget av store endringer, oppdagelser og nye møter. Fordøyelsesfunksjonene til valpen skiller seg også fra en voksen pomeranian: Fordøyelsessystemet er ennå ikke ferdigutviklet, derfor er det viktig å gi svært lettfordøyelige proteiner som kan brukes effektivt. Et balansert inntak av fiber som for eksempel psyllium kan bidra til en sunn tarmpassasje og god avføringskvalitet.

Tennene til valpen begynner med melketennene, eller det første tannsettet, før den får permanente tenner. Det er en viktig faktor å ta i betraktning når du velger størrelse, form og hardhet på fôrkulene. Denne intense vekstfasen betyr også et høyt energibehov, derfor må fôret ha et høyt energiinnhold (angitt i kcal/100 g eller kcal/kg fôr), samtidig som at konsentrasjonen av alle de andre næringsstoffene også er høyere enn vanlig i et fôr som er spesialutviklet for vekst. Det anbefales å dele den daglige fôrmengden inn i tre måltider inntil valpen er seks måneder gammel, og deretter gå over til to måltider per dag.

De viktigste ernæringsmessige målene for en voksen pomeranian er:

Opprettholde en optimal kroppsvekt ved hjelp av svært lettfordøyelige ingredienser og ved å holde fettinnholdet på et fornuftig nivå.

Bevare en sunn og vakker hud og pels med en beriket tilsetning av essensielle fettsyrer (særlig EPA-DHA), essensielle aminosyrer og B-vitaminer.

I voksen alder kan svært små hunder som pomeranianen være utsatt for forstoppelse. Derfor bør du velge et kosthold som er sammensatt med et balansert innhold av fiber, inkludert psyllium, for å legge til rette for tarmpassasjen, og med svært lettfordøyelige proteiner for å bidra til en god avføringskvalitet.

Fôrkulene bør være svært små og tilpasset miniatyrkjeven til pomeranianen for å unngå problemer med å plukke opp fôret. Det kan også stimulere den ellers kresne appetitten deres. Hunder av små raser kan være utsatt for urinsteiner – det anbefales derfor å gi et fôr som støtter sunne urinveier.

Det er viktig å ikke fôre pomeranianen med menneskemat eller fettrik snacks. I stedet kan du belønne den med fôrkuler fra den daglige rasjonen for å forhindre unødig vektøkning. Det er også viktig å følge retningslinjene for fôring på pakningen svært nøye.

Etter 8 år kommer pomeranian til å stå overfor de første aldringstegnene. Et kosthold beriket med antioksidanter kan bidra til å opprettholde vitaliteten, og viktige næringsstoffer som taurin kan bidra til å støtte en god hjertefunksjon. Aldringen er også ledsaget av en endring av fordøyelseskapasiteten samt bestemte ernæringsmessige krav. Derfor bør fôr til aldrende pomeranian ha følgende egenskaper:

Et høyere innhold av C- og E-vitamin. Disse næringsstoffene har antioksidantegenskaper, noe som bidrar til å beskytte cellene i kroppen mot de skadelige effektene av oksidativt stress knyttet til aldring.

Proteiner av høy kvalitet. I motsetning til hva mange tror, er det ikke fordelaktig å redusere proteininnholdet i fôret for å begrense sjansen for nyresvikt. Eldre hunder utnytter også proteinene i fôret mindre effektivt enn yngre hunder. En reduksjon av fosforinnholdet er en god måte å bremse den gradvise svekkelsen av nyrefunksjonen på.

En høyere andel av sporstoffene jern, kobber, sink og mangan bidrar til å opprettholde en sunn hud og pels.

En høyere andel av flerumettede fettsyrer bidrar til å opprettholde pelskvaliteten. Hunder kan vanligvis produsere disse fettsyrene selv, men aldring kan påvirke denne fysiologiske prosessen.

Etter hvert som hunden blir eldre, opplever den tannproblemer i økende grad. For å sikre at den fortsetter å spise tilstrekkelige fôrmengder må formen, størrelsen og hardheten på fôrkulene skreddersys til kjeven deres.

Rød pomeranian sett fra siden i gresset
6/7

Ta vare på pomeranianen

Tips til pelsstell, trening og mosjon

Pomeranianen er veldig liten, derfor har den et lavere behov for mosjon enn gjennomsnittshunden. Likevel krever den fortsatt turer hver dag, gjerne minst to, for å få muligheten til å strekke på de små beina og snuse rundt utendørs. Fordi pomeranianen er så liten, er det lurt å unngå hundeparker. Den kan fort bli revet over ende av andre hunder – og i blant kan den også utfordre større hunder. Når man er hjemme i hagen eller bakgården, er det viktig å følge godt med på den. Disse små Houdiniene er velkjente for rømningsevnene sine – selv gjennom svært små hull. Pomeranianen kan være utsatt for vektøkning etter hvert som den blir eldre. Derfor er det viktig å holde den aktiv, selv om den helst bare vil ligge og kose seg på fanget ditt.

Den herlige reveaktige pelsen er en av de definerende trekkene til pomeranianen, men husk å stelle den regelmessig for å sørge for at den holder seg fin. Lett børsting hver dag bidrar til å fjerne død pels og holde den blank. Og fordi pomeranianen har dobbel pels – en myk og tykk underull med tette hår og en lang ytterpels – har den godt av en med grundig børsting én gang i uken. Det anbefales å ta med pomeranianen til hundefrisøren for grundig pelsstell og vask hver fjerde til sjette uke. Pomeranianen kan røyte ganske mye, men regelmessig pelsstell bidrar til å samle opp pelsen i stedet for at den ender opp på teppet ditt. Klørne bør holdes korte, tannpuss bør gjøres hver uke (helst daglig), og ørene bør sjekkes regelmessig.

Pomeranian er en svært smart hunderase som trives med et skreddersydd treningsprogram som gir både mental og fysisk stimuli. De vil også gjerne leke med deg når dere er hjemme. Hvis hunden din viser enda større evner, kan den også gjøre det bra i disipliner som agility, lydighet og rally – i tillegg til å være flotte terapihunder. Det er bare et par ting man bør ha i bakhodet ... Pomeranianen har en tendens til å være noe «vokal», særlig fordi den er ganske mistenksom overfor fremmede. Derfor er det viktig å begynne sosialiseringen tidlig. Den kan også bruke litt lenger tid enn vanlig på å bli stueren. Her er det viktig å være snill, konsekvent og generelt tålmodig.

7/7

Alt om pomeranianen

Nei. Pomeranianen stammer fra tysk spitz, og selv om de har mange lignende egenskaper, er dette to forskjellige raser. Den største forskjellen er størrelsen. Til sammenligning er pomeranianen vanligvis rundt halvparten av størrelsen til tysk spitz.

Pomeranianen er alltid på vakt og kan være svært følsom for ting som skjer rundt den. Den liker også å fortelle om det. Den har også en tendens til å være litt mistenksom overfor fremmede og kan være ganske vokal om dette. Tidlig sosialisering, valpetrening og bruk av positiv forsterkning for å lære den «stille»-kommandoen er nyttige verktøy.

Kilder
  1. Veterinary Centers of America https://vcahospitals.com/
  2. Royal Canins hundeleksikon. Utgave 2010 og 2020
  3. Banfield Pet Hospital https://www.banfield.com/
  4. Royal Canins BHN-produktbok
  5. American Kennel Club https://www.akc.org/

Lik og del denne siden